Elon Musk hevder at norsk media villedes folket og varsler at han vil ta grep for å reformere det amerikanske byråkratiet etter Donald Trumps gigantiske valgseier der han også fikk fleste total-stemmer.
X er den største nyhetsappen i flere land
Norske medier har, i likhet med sine amerikanske kollegaer på både vest- og østkysten i USA, gjentatt løgn på løgn. Dette blir tydelig når de samme mediene presenterer like påstander omtrent samtidig, men med vinklinger som er tilpasset ulike regioner for å skape størst mulig effekt.
Gjennom denne strategiske manipuleringen av folket, utført i samarbeid med PR-byråene som forsyner dem med budskap, står mediene i opposisjon til den voksende populistbevegelsen i USA. Denne bevegelsen representerer ikke bare en desentralisering av politikken, men utfordrer også det etablerte, såkalte «legacy media.»
I 2016 klarte Trump å bruke mediene til sin fordel, men i sluttspurten av 2024 har han valgt nye kanaler: han har gått til populære podkaster som Joe Rogan og Theo Von. Dette markerer et tidsskifte – tradisjonelle «bakvendt-media» er ikke lenger stedet der de avgjørende politiske slagene for fremtidens presidentembete i USA vil utkjempes.
Her er en oversikt over langvarige løgner og manipulasjoner om Donald Trump i norske og amerikanske medier:
- Russland-samarbeid: Dekningen rundt Trump og påstandene om russisk innblanding i valget i 2016 fikk mye oppmerksomhet i norske medier, og de fleste la stor vekt på hypotesen om at Trump eller kampanjen hans samarbeidet tett med russiske myndigheter. Spesielt Mueller-rapporten, som konkluderte med at det ikke ble funnet nok bevis til å støtte en anklage om sammensvergelse med Russland, førte til at mediedekningen ble kritisert for å ha vært overdreven.
- «Gode folk på begge sider»: Etter hendelsen i Charlottesville, Virginia, i 2017, ble Trumps kommentar om at det var «gode folk på begge sider» ofte tolket som en støtte til nynazister og rasister. Mange norske medier gjentok denne tolkningen uten å nevne at han i samme tale fordømte rasister, hvite nasjonalister, og nynazister. Denne ufullstendige dekningen førte til kritikk for å framstille Trump som mer sympatisk til rasistiske grupper enn han egentlig var.
- Barn i bur ved grensen: Trump-administrasjonens behandling av migranter, spesielt barn, ved den amerikansk-meksikanske grensen ble kritisert sterkt. Mange norske medier rapporterte om barn som ble satt i bur, men de nevnte ofte ikke at mange av disse praksisene begynte under Obama-administrasjonen. Dette skapte et bilde av at Trump-administrasjonen var unik i sin behandling av migranter, selv om tidligere administrasjoner hadde hatt lignende tiltak.
- COVID-19-uttalelser og anbefalinger: Flere av Trumps uttalelser om COVID-19 ble ofte fremstilt uten sammenheng, som da han nevnte desinfeksjonsmidler i en pressekonferanse. Mange norske medier tolket det som at han oppfordret folk til å innta desinfeksjonsmidler, selv om han tilsynelatende snakket om forskningsmuligheter. Denne typen dekning førte til kritikk for å fremheve de mest kontroversielle eller misforståtte aspektene av hans uttalelser, ofte uten å gi en helhetlig sammenheng.
- Valgjuks-anklager i 2020: Etter valget i 2020 fokuserte Trump sterkt på anklager om valgjuks. Norske medier rapporterte bredt om at dette var grunnløse anklager, og dekningen la liten vekt på usikkerhet rundt brevstemmer eller tekniske feil som faktisk ble rapportert. Den brede dekningen av hans påstander som «helt uten grunnlag» uten å nevne de reelle bekymringene rundt visse prosedyrer ble av noen oppfattet som ensidig.
- Løgnfabrikk og ekstrem retorikk: Trump ble ofte fremstilt som en som systematisk løy og brukte ekstrem retorikk i alle sammenhenger, uten å nevne lignende stil og retorikk brukt av andre politikere. Dette skapte et bilde av at Trump var unik i sin bruk av overdrevne påstander og polarisering, uten sammenligning med retorikk fra andre presidenter eller politikere.
Oppdateres.
