Journalistikk handler om å videreformidle virkeligheten, en situasjon, på en måte som ovenfor andre forklarer hva som skjer, ikke hva journalisten mener, om formen er i nyhetsformat. Du vet, det vi en gang omtalte som nyheter.
Norge har samme problem som Canada og Rebel News
Jeg liker ikke klubber og organisasjoner. Jeg liker ikke hva folk i grupper mener om enkeltpersoner bak lukkede dører, og minst av alt misliker jeg journalistklubber og redaktørklubber.
Journalistikk er et verb, ikke nødvendigvis et yrke.
Jeg ventet på en av de første nyhetsinnslagene denne sommeren om temaet, og kalkulerte at norske myndigheter har mer til felles med Kina, enn et ønske om «mangfold».
For; journalisten i denne saken ikke offisielt pressekort utstedt av en organisasjon, så han må stå sammen med demonstrantene. Er det hjemmel i den norske grunnloven for politiet, på offentlig område, å fysisk flytte et individ som ikke har brudd en eneste lov eller paragraf herunder? Jeg tror ikke det. Jeg tror det er de samme reglene som gjelder i Canada og med Rebel News.
Jeg sier ikke at vi ikke trenger tradisjonell media; vi trenger dem som hoffnarren for å minne oss på å ikke bli som dem
Journalistene der har for lengst skjønt hva som ofte møter dem fra aktivister til stats-ansatte og sikkerhetsvakter, og har derfor alltid med seg livvakter om de forventer en opphetet situasjon, bare fordi avisen er på høyre, og ikke venstresiden.
Samtidig kjemper de mot å bli stoppet fra offisielle arrangement, og bruker ofte advokater om de må.
Her er et eksempel på angrepene mot Rebel:
Resett.no-journalist plassert blant demonstrantene
Så skjedde det altså i Norge og med Resett.no, en av de første «alternative» norske nyhetsformidlerne.
Årsaken til demoen var besøk fra Wang Yi, Kinas utenriksminister. Mange grupperinger har grunn til å mislike landet sterkt, og mange møtte også opp: fra Hong-Kong frihetskjempere, til Tibet-forkjempere.
Under en demonstrasjon mot Kina, et diktatur, så velger politiet å sensurere et norsk medie fra å dekke kritiske spørsmål om nevnte diktatur.
Også SV og MDG hadde representanter tilstede. Venstre hadde til og med en appell fra Trine Skei Grande. En Resett-journalist og halve venstre-Norge på ett sted, og alle har trolig seriøse spørsmål til Kina, men så blir altså Resetts journalist Anass Derraz bedt om å forlate pressegruppen fordi han manglet kortet sitt («Papers, please…«).
De er uansett ferdige som nyhetsformidlere
Det spiller egentlig ikke noen stor rolle i det store bildet: fortidsmedia er ferdig da de ikke lenger rapporterer om hva som skjer i verden, men markedsfører egne meninger i håp om å bli godkjent av eliten og sikkert et par grupper og andre organiasjoner med flotte verv.
Politainment-redaktør Trond Bie om opptøyene i USA:
Demokratenes forsøk på å nytte opptøyene og volden, og deretter skylde på Donald Trump, fungerer ikke lenger om det noen gang gjorde det. Meningsmålene SNUR.
Fremtiden til media er mindre mediehus som gjør som de ønsker, og ikke kunne brydd seg mindre om verv, klubber og organisasjoner, og som faktisk rapporterer om hva som skjer i verden, som Andy Ngo.
Man trenger ingen nettside, ingen logo, ingen PR-sjef, intet markedsføringsbudsjett og ingen klubb eller organisasjon for å rapportere virkeligheten:
Kilde:
Resett.no
