Under Mike Pompeos ledelse var det intens debatt i CIA om hvordan Julian Assange kunne kidnappes eller drepes.
CIA førte omfattende diskusjoner om hvordan Julian Assange kunne kidnappes eller drepes
Yahoo News har i en omfattende rapport bygget på samtaler med flere enn 30 tidligere embedsmenn i det amerikanske maktapparatet, meldt om omfattende diskusjoner på høyeste nivå om hvordan Wikileaks’ grunnlegger Julian Assange kunne kidnappes i London og smugles til USA, alternativt drepes.
Da WikiLeaks lanserte sitt web-sted i desember 2006 var det en ny modell: Enhver kunne sende inn materiale anonymt og få det offentliggjort. Julian Assange fikk ikke mye oppmerksomhet for WikiLeaks før de i 2010 offentliggjorde filmopptak fra et amerikansk luftangrep i Bagdad som drepte et dusin mennesker, blant andre to Reuters-journalister.
CIA vanæret
Planene om “total krig mot Assange og Wikileaks” ble utløst etter at Wikileaks forbløffet CIA ved å offentliggjorde massive mengder materiale fra CIAs ekstraordinært følsomme og ultrahemmelige hackeravdeling som gikk under kodenavnet «Vault 7»; «det største datatap i CIAs historie».
Den absolutte katastrofe
CIA sto overfor den absolutte katastrofe. Samtalene og forberedelsene på krigen mot Wikileaks ble hovedsakelig ledet av daværende leder for CIA, Mike Pompeo, mannen som senere ble USAs utenriksminister. Han sammen med resten av ledelsen for den amerikanske etterretningstjenesten, ble tatt med buksene nede og følte seg vanæret og krenket av Wikileaks, og de var «ute etter blod».
Vault 7
Assanges plattform Wikileaks begynte å offentliggjøre de interne CIA-dokumentene på foråret i 2017. «Vault 7» handlet om hvordan du kan kompromittere alle former for IT-utstyr, for eksempel i hemmelighet aktivere kameraet i smart-TVer hjemme hos hvem som helst.
At CIA har konspirert for å få Julian Assange utlevert og utenrettslig myrdet, er en statsstøttet forbrydelse mot pressen.
Laura Poitras
Hackerorganisasjonen CIA
Det ble også offentliggjort informasjon om ondsinnet kode den amerikanske etterretningstjenesten hadde utviklet og hvordan de kunne gjøre den operativ samtidig som de skjulte seg bak falske spor som ledet til hackere eller myndighetene i rivaliserende eller “fiendtligsinnede” stater.
Rammet CIA midt i hjertet
Dette var ikke like eksplosivt materiale som Snowdens avsløringer om USAs globale kommunikasjonsovervåkning, men det er ikke desto mindre en av de viktigste lekkasjene de siste årene, og det rammet CIA midt i hjertet.
Ville se blod
CIAs direktør Mike Pompeo søkte hevn over WikiLeaks. Assange selv hadde siden 2012 søkt tilflukt i Ecuadors ambassade for å unngå utlevering til Sverige på grunn av voldtektsbeskyldninger. Pompeo og resten av ledelsen i agenturet «var fullstendig løsrevet fra virkeligheten fordi de var så ydmyket over Vault 7», sa en tidligere CIA-ansatt. «De ønsket å se blod.»
Som Yahoo News nu påpeker hadde den amerikanske administrasjonen under Barack Obama lenge begrenset innsatsen mot Assange og Wikileaks, blant annet av hensyn til pressefriheten. Dette endret seg etter Snowden-avsløringene som Wikileaks var involvert i.
Eget «Wikileaks-team»
CIA hadde den gang et eget «Wikileaks-team» og de hemmelige tjenestene oppfordret de lovgivende myndighetene til å klassifisere Wikileaks og endatil journalistene Glenn Greenwald og Laura Poitras på en slik måte at det muliggjorde sterkere overvåkning. Obama-administrasjonen motsatte seg dette, men da Wikileaks i 2016 grep inn i det amerikanske presidentvalget ved å lekke elektronisk post fra Det demokratiske partiet, gjennomgikk Obama-administrasjonen en total forandring i sitt syn på Wikileaks – og spionasjen ble intensivert.
«Ikke-statlig fiendtlig etterretningstjeneste»
CIAs raseri over WikiLeaks fikk Pompeo til offentlig å beskrive organisasjonen som en «ikke-statlig fiendtlig etterretningstjeneste». Betegnelsen åpnet for at agenturet gikk langt mere aggressivt til verks og fikk behandle organisasjonen på samme måte som den behandler fiendtlig spionasje. I løpet av få måneder overvåket amerikanske spioner kommunikasjonen og bevegelsene til en rekke WikiLeaks-medarbeidere, herunder kameraovervåkning av Assange i Equadors ambassade.
Alt er tillatt
«Vault 7» hadde rystet de hemmelige tjenestene inn i grunnvollene, og Pompeo prøvde til og med å holde den massive lekkasjen hemmelig for president Trump. Uten engang å informere sentrale medlemmer av parlamentet behandlet CIA overvåkningen av Assange og Wikileaks som en «fiendtlig etterretningsorganisasjon». Pompeo ba CIA-ansatte om å vurdere alle mulige tiltak mot Assange – «intet er utelukket».
Det er på tide å kalle WikiLeaks for det det virkelig er: En ikke-statlig fiendtlig etterretningstjeneste som støttes av aktører som Russland.
Mike Pompeo
Pompeo “fullstendig besatt”
Pompeo var “fullstendig besatt” av Wikileaks og det ble diskutert om og hvordan man kunne kidnappe eller drepe Assange. Det ble også vurdert å bryte seg inn i ambassaden og hente Assange ut. Storbritannia ville dog ha motarbeidet dette kraftig, men fordi det ble ansett som mulig at russerne kunne forsøke å bringe ham til Moskva ble det lagt planer for å kidnappe ham på vei gjennom London og ramme bilen de ville bruke. De forberede seg til og med på mulige skuddvekslinger med Kreml-agenter i den britiske hovedstadens gater: «CIA så for seg scener som ellers bare forekommer på film.»
Jeg er ikke det minste overrasket over at CIA, en autoritær og antidemokratisk institusjon, lenge har konspirert for å finne en måte å kriminalisere journalistikk på og utspionere og begå overgrep mot journalister.
Glenn Greenwald
Trump med en viss sympati for Assange
President Trump ble personlig advart om at «dette vil bli stygt». Trump spurte CIA om de kunne legge «alternativer» på bordet for ham. CIA-agenter ba sine britiske kolleger om å skyte hvis det ble nødvendig, og ifølge en tidligere embetsmann i administrasjonen samtykket britene. Trump benekter at det fra hans side har vært tale om at Assange skulle myrdes. Han synes tvert imot å ha en viss sympati for ham. «Faktisk synes jeg at Assange er blitt behandlet meget dårlig,” sa han til Yahoo News.
«Dette er ikke Pakistan eller Egypt»
Det ble advart mot at slike handlinger ville skape en diplomatisk og politisk ildstorm da dette er en borger fra en kritisk amerikansk alliert – Australia – og scenen er hovedstaden i Storbritannia, USAs nærmeste allierte: “Det er ikke Pakistan eller Egypt – vi taler om London.» Britene avviste dog amerikanernes aller villeste planer.
Spionrede
Ideen om at russerne ønsket å smugle Assange ut av ambassaden og sette ham på et fly til Russland, satte fart i de rivaliserende spionorganisasjonene i London. Det kom så langt at alle mennesker i nærheten arbeidet for enten amerikanske, britiske eller russiske etterretningstjenester – uansett om de var gatefeiere, politibetjenter eller sikkerhetsvakter.
Attentatdebatt
For CIA var det ikke lovligheten av slike handlinger som begrenset dem, den avgjørende motstanden mot mord- og kidnappingsplanene kom fra Det hvite hus’ juridiske avdeling.
Som amerikansk statsborger finner jeg det absolutt skandaløst at våre myndigheter overveier å kidnappe eller myrde noen uten rettssak fordi han har offentliggjort sannferdige opplysninger.
Barry Pollack, Assanges amerikanske advokat
Ingen tiltale
Et annet problem var at det på det tidspunkt ikke en gang var utferdiget noen tiltale mot Wikileaks’ grunnlegger i USA, men til syvende og sist førte ikke debatten om drap til handling. På råd fra det Det hvite hus’ juridiske team ble etterretningstjenestens foranstaltninger justert for ikke å forhindre en mulig, fremtidig rettssak mot Assange.
Ingen ting tyder på at de ekstreme foranstaltningene mot Assange noensinne ble godkjendt av Trump-administrasjonen, men CIAs forslag bekymret administrasjonen såpass at de i all stilhet kontaktet medlemmer av Kongressen og Senatets etterretningsutvalg for å advare mot Pompeo. De fryktet at kampanjen mot Wikileaks kunne svekke Amerika ved å senke barrierene myndighetene har for å angripe journalister og nyhetsbyråer.
Svenskene droppet voldtektsanklagen
Tingene tuklet seg også noe til for amerikanerne da svenskene i mai 2017 droppet voldtektsanklagen mot Assange – som selv har benektet beskyldningene, men da Ecuador trakk Assanges diplomatiske beskyttelse i 2019 ble han overlatt til britiske myndigheter. Han har sittet i varetekt siden den gang og motsetter seg den amerikanske anmodningen om utlevering. En ny høring begynte i august for å undersøke USAs appell av den tidligere avvisningen av utleveringsanmodningen med henvisning til Assanges psykiske helse og de forventede fengselsforholdene i USA.
Vi venter fremdeles på en løsning
USAs anke gjorde at britene ikke løslot ham og det ga den amerikanske regjeringen en etappeseier, men den endelige dommen er fremdeles ikke avsagt.
Mitt håp og min forventning er at disse opplysningene vil styrke britiske domstolers beslutning om ikke å utlevere Assange til USA.
Barry Pollack
Kilde: Yahoo News