Den voldsomste kollisjonen mellom kunstige satellitter på mer enn ti år fant sted for et par måneder siden. Hva som presis skjedde er fremdeles uklart.
Kinesisk satellitt
I midten av mars skjedde det tilsynelatende mest voldsomme sammenstøt på mange år mellom kunstige satellitter i kretsløp rundt jorden. Det er konklusjonen US Armed Forces Space Division er kommet frem til, ifølge astrofysikeren Jonathan McDowell som viser til en ny klassifisering i katalogen over kunstige gjenstander i kretsløp rundt jorden.
Ifølge katalogen har et objekt som ble observert første gang i mars, «kollidert med en satellitt». Objektet var en vrakrest fra en russisk rakett. Den kolliderte med en kinesisk satellitt og det oppsto ytterligere vrakrester, men det ser ut til at satellitten fortsatt er funksjonsdyktig.
Påstått værsatellitt
Den 22. mars meldte det amerikanske militæret at de hadde observert at den kinesiske satellitten Yunhai 1-02 var i ferd med å bryte sammen. Dette er en påstått værsatellitt som ble sendt opp i 2019. På det tidspunktet var det ingen ytterligere informasjon om den usedvanlige hendelsen, bare spekulasjoner.
Astrofysikeren McDowell hadde ikke bare observert at det i etterkant ble funnet snesvis av vrakrester, men at den kinesiske satellitten fortsatte å sende og til og med korrigere sin bane. Den ble tilsynelatende ikke ødelagt til tross for kollisjonen.
Vrakdeler fra russisk rakett
En oppdatering av katalogen over kunstige gjenstander i kretsløp rundt jorden kan nå kaste litt lys over saken. Den beskriver åtte deler av en russisk Zenit 2-rakett som i 1996 ble skutt opp med en spionsatellitt. Den siste informasjonen som nettopp er lagt til, viser at den den 18. mars kom “farlig nær” Yunhai 1-02.
Det er ialt funnet 37 vrakrester som følge av kollisjonen og det plasserer den som den voldsomste på mer enn ti år.
Så langt har det ikke kommet reaksjoner hverken fra Kina eller Russland.
Utviklingen i kretsløp «uholdbar»
Den voksende faren for at satellitter i bane rundt jorden skal havne i kollisjoner er et problem og det er blitt aktualisert av planer om megakonstellasjoner som inkluderer titusenvis av satellitter. Så sent som i mai advarte Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA om at opphopningen av antall satellitter i lavt kretsløp rundt jorden, er uholdbar.
Romsøppel
Romsøppel består av alt fra gamle satellitter som ikke lenger fungerer til romkapsler, rakettrester, skruer, verktøy, malingsflak, eksos. Vi vet om et par avanserte kameraer i bane rundt jorden. Det meste romsøppelet befinner i eller nær den opprinnelige banen.
Romsøppelet bremses sakte opp og faller til slutt ned mot jorden, der det brennes opp i atmosfæren, men noe romsøppel vil sveve i over 100 år.
Tett på fra tid til annen
ESA advarer om at det i gjennomsnitt er mer enn tolv såkalte fragmenteringsbegivenheter pr. år og at det blir stadig vanskeligere å operere trygt i verdensrommet. Fornylig har det dog ikke skjedd noen større kollisjoner, selv om det har vært tett på fra tid til annen.
Les ITavisen: Kirkegårdsbaner for satellitter ikke nok. Søppelet i verdensrommet et reelt problem
Kesslers syndrom
NASAs romforsker Don Kessler fremsatte i 1978 et teoretisk scenario der den totale mengden romavfall stiger til et kritisk nivå som utløser en kjedereaksjon av kollisjoner, som igjen gir opphav til mere avfall. En mulig konsekvens er at avfall i bane kan gjøre romaktiviteter og bruken av satellitter i bestemte kretsløpsområder, vanskelig i mange generasjoner fremover. Avfallsnivået i lav bane har økt med 50 prosent de siste fem årene.
Kilde: Heise
