De to konservative dommerne Clarence Thomas og Neil Gorsuch mener at ​​det er på tide at medielovgivningen gjennomgås på nytt og tilpasses sosiale medier og teknologiselskaper.

Revurdere lovene i lys av internett

En høyesterettsdom fra 1964 har gjort “offentlige personer” til fritt vilt for mediene. Den har skapt presedens for at amerikanske medier i stor grad unngår injurielovgivningen om de publiserer usannheter, så lenge den det angår er en person av offentlig interesse og at det ikke er gjort med overlegg.

Neil Gorsuch som ble nominert av Donald Trump, støttet igår for første gang offentlig Clarence Thomas’ forslag om å revurdere den historiske avgjørelsen fra 1964 i lys av det nye medielandskapet.

Siden 1964 har medielandskapet endret seg på måter ingen kunne forutse. Takket være revolusjonene innen teknologi kan idag praktisk talt alle publisere nesten hva som helst i sanntid praktisk talt hvor som helst i verden.

Neil Gorsuch

Nesten alle «litt offentlig kjent»

Neil Gorsuch fortsatte: «Ikke bare har dommen utviklet seg som et forsvar for å publisere usannheter i en skala ingen kunne forutsi, den har også etterlatt seg en mengde mennesker som står uten forsvar mot usannheter.» Han la til at nesten alle kan påvise “en viss grad av offentlig gjenkjennelse i et eller annet mediesegment”.

Annonse

Steve Vladeck, høyesterettsanalytiker og professor ved University of Texas School of Law, sier at «dommen av 1964 gir avgjørende beskyttelse til nyhetsbyråer. Deres rapportering kunne kjøles betraktelig ned hvis det var lettere å saksøke dem for ærekrenkelse».

Ikke i samsvar med grunnlovens ånd

Clarence Thomas mener at kjennelsen fra 1964 “ikke har noe forhold til grunnlovens tekst, historie eller struktur”.

Spredning av løgn er og har alltid vært en alvorlig sak. Vi bør ikke gi de som sprer løgner større beskyttelse enn det som ligger i første grunnlovstillegg. 

Clarence Thomas

Thomas planter ofte juridiske frø. I 2019 oppfordret han retten til å ta en ny titt på denne dommen fra 1964 og kalte den et eksempel på en politisk avgjørelse som er blitt til «konstitusjonell lov». Han har også oppfordret Kongressen til å oppdatere lovene for å regulere sosiale medieplattformer som har tatt «uhemmet kontroll» over ordskiftet i samfunnet.

Albansk bakteppe

Bakteppet er at Gorsuch og Thomas tok dissens da retten avviste en sak fra sønnen til en tidligere statsminister i Albania. Han hevdet at flere uttalelser i en bok som senere ble til Hollywood-filmen «War Dogs», var ærekrenkende, men han vant ikke frem i retten.

Advokatene som forsvarer forfatterne og forleggerne hevder at Berisha har «100 prosent navnegjenkjenning» i sitt land.

«Viktig konstitusjonelt spørsmål»

I rettsdokumentene hevder Berishas advokat at «begjæringen tar opp et viktig konstitusjonelt spørsmål: Skal de som fremsetter falske, ærekrenkende uttalelser beskyttes bare fordi det rammer en offentlig person og ikke er gjort med overlegg.»

De sa at det er «ingen tvil» om at Berisha er en offentlig person i henhold til gjeldende amerikansk lov, og at han ikke kan påberope seg at det med overlegg er fremsatt falske påstander ettersom boken bygger på omfattende pressedekning av hans «korrupte aktiviteter».

Clarence Thomas er den eneste afroamerikanske dommer ved amerikansk høyesterett. Han ble nominert av president George H.W. Bush i 1991 og regnes som den mest konservative av de ni høyesterettsdommerne.

Kilde: CNN

Annonse