Neuralink utvikler avanserte trådløse hjerneimplantater slik at mennesker kan koble seg direkte til datanettverk. I april viste forskere frem en video av Pager, en rhesusape som spiller klassisk Pong ved hjelp av hjernesignaler.
Kontrollerer datamaskiner via mentale signaler
En mann som har fått operert inn et implantat som lar ham kontrollere datamaskiner via mentale signaler, sier at han er klar til å utfordre Elon Musks Neuralink i “hjerne til hjerne”-Pong mot apekatten Pager.
“I det øyeblikk jeg så videoen, tenkte jeg: Jeg skal slå den apen,” sier Nathan Copeland som for seks år siden fikk operert inn et hjerneimplantat som han bruker til å spille videospill. Han sier han er klar til å utfordre apen i historiens første «art mot art» i Pong.
Copeland ble skadet i en bilulykke og kan hverken gå eller bevege fingrene. Han har bevegelighet i skulderen og han kan betjene en datamaskin og styreflaten med knyttet hånd, han er altså ikke hundre prosent avhengig av hjernegrensesnittet.
Jeg liker å leke med tankene mine. Jeg forbereder meg og ligger allerede i hardtrening i tanke-Pong, og jeg gleder meg til å møte Pager.
Nathan Copeland
Copeland bruker mentale kommandoer i videospill. Han innrømmer at det var en tøff avgjørelse å utfordre Musks ape.
Håper å bli stjerne med tusenvis av følgere
Pong-kampen kan holdes online og sendes på Twitch der Copeland har en profil – som han dagdrømmer om skal gjøre ham til en stjerne med tusenvis av følgere.
En kamp mann mot ape vil ikke bidra til å fremme den vitenskapelige forståelse. Det det vil gjøre er å understreke hvilke muligheter hjernegrensesnittet gir alvorlig lammede mennesker til å ta i bruk datamaskiner og internett.
Neuralinks opprinnelige mål for implantatene er «å gi personer med lammelse sin digitale frihet tilbake ved å la dem kommunisere via tekst, tilfredsstille deres intellektuelle nysgjerrighet, uttrykke sin kreativitet gjennom fotografering og kunst – og spille videospill”.
Registrerer elektrisk aktivitet i nevroner
Hjernegrensesnitt registrerer elektrisk aktivitet i nevroner i motorisk cortex, den delen av hjernen som styrer bevegelser. Hver nevron inneholder informasjon om bevegelser. En «dekoder» oversetter signalene til en kommando som kan overføres til en datamaskin.
Copeland er en av en håndfull mennesker med et eldre implantat kalt Utah-array. Før han utfører en oppgave tar han en ti minutters treningsøkt slik at en algoritme kan kartlegge signaler fra nevronene og oversette dem til spesifikke bevegelser. Etter en slik økt kan han tenke en datamaskinmarkør til venstre eller høyre, fremover eller bakover. Å tenke på å lukke hånden medfører et museklikk.
Tegnet med hjernen
Copeland kan bruke hjerneimplantatet til å betjene et nettbrett hvor han surfer på nettet, og han har tegnet en katt. «Nettbrettet fikk meg gjennom pandemien,» sier han.
Grensesnittet ble installert av en nevrokirurg for seks år siden. Han har ialt fire silisiumimplantater. To som tillater ham å kontrollere en robotarm, to i den somatosensoriske delen av hjernen som tillater forskere å sende signaler inn i som han registrerer som trykk eller kribling i fingrene.
Apen har en fordel
Neuralinks apekatt vil i en “sinnsmatch” ha fordelen av et nyere grensesnitt. Mens Copeland må feste kabler til to porter på skallen, er Neuralinks implantat trådløst, på størrelse med en flaskekork og helt innebygd i hodet.
Copeland håper å finne en sponsor og skaffe penger til en ny datamaskin. Å spille Pong ikke er så lett som det ser ut til å være: «Jeg kunne definitivt trengt mer tid til å øve,» sier han.
Kilde: MIT Technology Review
