For å avsløre hvordan en søt liten snegleart kunne overleve da den fæle rovsneglen Euglandina rosea ble introdusert på Selskapsøyene i Fransk Polynesia, utviklet forskerne «verdens minste datamaskin» og limte den fast på sneglehuset.

Den rosenrøde ulvesneglen

Datamaskinen er på størrelse med et blyantviskelær. Den har avslørt hva som skjedde med én av de fem gjenværende tresnegleartene som er tilbake på Thaiti etter at en aggressiv predator utslettet 50 andre sneglearter.

Franske myndigheter introduserte i 1974 rovdyret Euglandina rosea eller på norsk rosenrød ulvesnegle, på Selskapsøyene i Syd-Stillehavet. De betraktet den rosenrøde ulvesneglen som en egnet predator mot Lissachatina fulica eller den gigantiske afrikanske landsneglen som tidligere var blitt introdusert som matkilde. Den kan bli stor som en fotball og utviklet seg til et problem da den spiser opp jordbruksavlingene. I et forsøk på å dempe spredningen av den gigantiske afrikanske landsneglen satte franskmennene ut ulvesneglen.

… spiste den gigantiske afrikanske landsneglen

Men det franskmennene ikke hadde fått med i kalkylene sine, var at ulvesneglen ikke bare spiste den gigantiske afrikanske landsneglen, den spiste så godt som alt som kunne krype og gå (spesielt det første) av snegler. Den rosenrøde ulvesneglens adferd er nemlig ikke så rosenrød, i alle fall sett med andre sneglers øyne. Den beveger seg raskere enn de fleste andre snegler og angriper og spiser dem.

Annonse

… men ikke den lille Partula hyalina

Det finnes hundrevis av endemiske dyrearter på Selskapsøyene, ifølge World Wildlife Fund. Da den rosenrøde ulvesneglen hadde tatt knekken på den gigantiske afrikanske landsneglen, kastet den seg over de øvrige snegleartene, og det var bare fem av de 61 innfødte tresnegleartene som overlevde i Selskapsøy-naturen. Partula hyalina var en av dem.

Partula hyalina
Partula hyalina

Så hvordan unngikk Partula hyalina å bli spist opp av det grusomme rovdyret Euglandina rosea? I en studie publisert i tidsskriftet Communications Biology, avslører forskere fra Universitetet i Michigan svaret.

Vi var i stand til å innhente data som ingen hadde klart å innhente. Det er fordi vi hadde en datamaskin som var liten nok til å festes på en snegl.

David Blaauw, Michigan Micro Mote-teamet 

… fordi den reflekterte lysstrålingen

Forskerne fant at Partula hyalina var i stand til å overleve i solbelyste skogkantshabitater på grunn av at det lysere sneglehuset reflekterte istedenfor å absorbere lysstrålingsnivåer som var så høy at de drepte mørkhusete kolleger. 

De ville kartlegge hvilke nivåer av lyseksponering begge snegleartene opplevde på en typisk dag, og det utløste samarbeidet med ingeniørene som skapte Michigan Micro Mote, M3. Oppfinnerne kaller M3 for «verdens minste datamaskin».

… og det kunne verdens minste datamaskin bekrefte

På Tahiti limte forskerne M3-ene direkte på sneglehuset på rosenrøde ulvesnegler. Partula hyalina er en beskyttet art, så der plasserte de ikke M3-ene direkte på sneglehusene. De plasserte dem isteden både på over- og undersiden av bladene der de sneglene oppholdt seg, og festet dem ved hjelp av små magneter. De fant at Partula hyalina rutinemessig ble utsatt for betydelig høyere nivå av solstråling i skogkantenes habitater enn den fæle ulvesneglen tålte.

Partula hyalina unngikk altså utryddelse ved å trekke ut i de mere soleksponerte områdene av naturen.

M3 lader lader batteriet ved hjelp av små solceller. Under studien målte de lysnivåene sneglene ble utsatt for ved å måle hastigheten batteriet ladet med.

Brukes også på sommerfugler

“Verdens minste datamaskin” blir også brukt av Michigan-universitetet i et prosjekt som tar sikte på å spore monarksommerfuglens migrasjon.

Annonse